Materialer
STÅL: Det som ofte kalles ’kirurgisk stål’ er egentlig bare et fancy navn for rustfritt stål. ’Kirurgisk stål’ er ingen sertifisert betegnelse. Stål som brukes til piercingsmykker bør være av en grad som er godkjent av ISO (International Organisation for Standarization www.iso.org) og ASTM (American Society for Testing and Materials www.astm.org). ISO og ASTM er to uavhengige organisasjoner som lager standarder for alt fra matvarer til industrielle prosedyrer. Stål som skal kunne få en ISO 5832-1 eller ASTM F-138 godkjenning må være av legeringsgrad 316LVM, og må overvåkes under tilvirkningen for å få denne strenge sertifiseringen.
Forskjellen mellom ’kirurgisk stål’ og ’stål i implanteringsgrad’ kan forklares med denne metaforen: ’all champagne er musserende vin, men ikke all musserende vin er champagne’. I vårt tilfelle ville den musserende vinen være 316LVM stål, og champagnen være ISO 5832-1 / ASTM F-138 stål.
TITAN: I titan brukes to forskjellige typer; TI6Al4VELI ISO 5832-3 / ASTM F-136 som er en legering med 90%titan, 6% aluminium og 4% vanadium, og rent titan ISO 5832-2 / ASTM F-67. Rent titan er veldig mykt, og brukes mest i ringer. Legert titan kan anodiseres i en rekke farger (utenom rød, oransje og svart). Rent titan gir fin bronse, mørk lilla, blå og lys blå, mens gul, rosa, blålilla, turkis og grønn blir mer pastellfarget enn legert titan.
Niobium er et metallisk grunnstoff. Det har ingen ISO eller ASTM sertifisering, men har lenge vært brukt innen medisinen, og er kjent som hypoallergent. Kan anodiseres i mange farger, og kan med varmebehandling farges svart.
Glass av type sodalime og borosilicate er hypoallergene, uporøse materialer som tåler autoklavering. Dette gjør at det fungerer fint å bruke i piercinger både under og etter grotiden. Selv om glass er utrolig sterkt, bør du alltid inspisere overflaten for skader og riper før bruk.
PTFE er en type polymer (plast) som har en høy materialetetthet, er uporøst og i likhet med glass tåler høye temperaturer så det fint lar seg sterilisere.
GULL: Selv om gull ikke har noen standardisering for implantering, har man etter bruk i tusenvis av år sett at dette edelmetallet egner seg godt til å gro piercinger med. Det er lite reaktivt, svært korrosjonsbestandig og oksiderer ikke. Eneste ulempe i forhold til piercing er at gull har en veldig høy tetthet, og er derfor et tungt metall.
Gullegeringer måles i karat, hvorav 24kt er rent gull, 18kt er 75% gull og 14kt er 58,5% gull. Gull legeres med sølv, kobber, palladium og sink i forskjellige blandingsforhold for å gi gult, hvitt og rødt gull.
Ved langvarig bruk kan fettsyrer i svette, enzymer i spytt og andre påvirkninger misfarge gullsmykker ved at kobberet trenger nærmere overflaten og gir en brunlig farge. Dette er helt ufarlig, og kan fjernes med en myk pusseklut eller ved polering.
Gull med lavere karat enn 14kt kan ifølge EU/EØS lovgivning ikke kalles gull, og er ikke egnet til bruk i piercingsmykker.
Platina er et hvitt edelmetall som verken korroderer eller oksiderer. Det har en høyere tetthet enn gull, og er dyrere.
Til grodde piercinger
Når en piercing er grodd kan man forsøke seg på materialer som silikon, tre, horn, bein, skjell, stein, PVD belagt stål eller -titan osv. Men husk at alle mennesker er forskjellige, og særlig med silikon og organiske materialer kan det være at noen får reaksjoner. Hvis du tror du har en reaksjon på et materiale bør du fjerne smykket så snart som mulig.
SILIKON: Silikonsmykkene våre er laget av en type silikon som er beregnet på kortvaring implantering i kroppen. Det er viktig å vaske overflaten godt med såpe og vann før bruk. Dette er fordi silikon har en veldig klebrig overflate hvor det kan sitte bakterier, allergener og andre ting som kan irritere den tynne huden inne i en piercing. Silikon bør ikke brukes før piercingen er helt grodd.
ORGANISKE MATERIALER: Man kan lage piercingsmykker av en hel rekke organiske materialer; tre, horn, ben, stein, skjell, rav, elfenben, fossiler og mye mer. Disse smykkene bør kun brukes når piercingen er helt grodd. Det er viktig å rengjøre smykket godt, for i den porøse overflaten kan det sitte mye bakterier. Du kan vaske de med en antibakteriell såpe og vann, men pass på å tørke smykket godt etterpå. I tillegg bør man med tre, horn og bein olje smykkene jevnlig så holder de seg fine lengre (f eks med kokos- eller jojobaolje). Du bør alltid fjerne smykkene når du dusjer eller bader, og unngå store temperaturforskjeller. Aldri bløtlegge organiske smykker, selv ikke i vann.
